Berberspräke

Faan Wikipedia
Täkst aw mooringer frasch


Berberspräke ma u.o. Tamazight-, Tuareg-, Siwa- än Zenagaspräke

Da Berberspräke (uk Berberisch; Berberisch: Tamazight) bile maenoud en twich foon da Afro-Asiatische Spräke än wårde snååked önj tiin lönje önj Nord-Afrikaa. Dåt spräkegebiit låpt foon Marokko önj et weesten bit tu dåt ägyptisch Siwa önj et ååsten än foon dät Madelheef önj et norden bit tu jü republiik Niger önj et sööse. Da mååste snååkere jeeft dåt ouers önj Marokko, Algerien än Libyen. Dåt Berberisch wårt snååked foon süwat di haleft foon da Marokkaner, en treedepårt foon da Algerier än da Maure än en füftel foon da Lybier. Hüfoole manschne dåt maenouder jeeft, da Berberisch snååke, as ai gödj bekånd, ouerdåt foole lönje önj e Maghreb niinj doote ouer spräke önj jare följksteelinge apnaame. Da wårde taksiird aw tuhuupe twasche seekstiin än dorti miljoone, deerbai da latjere grupe, da booge önj Tunesien, Mali, ouers uk önj Spaanien, Frånkrik, Holönj, Bälgien, Tjüschlönj, Kanada än da Feriinde Stoote.

Di noome, di da mååste berbersnååkere har seelew jeewe, as Imazighen, 'frie manschne'. Tamazight, önj nördlik Berberisch di noome for di spräke for ham seelew, as jü jü-form foon di iinjtål 'Amazigh' foon 'Imazighen'. Di oueriinjstimende ütdrük önj da Tuaregspräke as, oufhongi foon dåt dialäkt 'Tamasheq/Tamahaq/Tamajaq'. Di ütdrük Berber wårt mååst brükt, ouers wårt foon foole Imazighen as feråchtlik fäild. Dåt uurd Berber as früne tu dåt frasch 'barboor': da biise uurde ståme foon dåt griichisch barbaros, weerma da üülje Griiche åle följke betiikneden, da ai Griichisch snååkden.

Ferbindinge[Bewerke | Kweltekst bewerke]