Foortuft

Faan Wikipedia
Täkst aw mooringer frasch


Jens-J.-Lützen-Hüs

Foortuft (aw Tjüsch: Fahretoft, aw Dånsch: Fartoft) as en toorp önj e gemiine Doogebel. Bit 1978 wus et en äin gemiine. Irtids wus et en håli, dåt schucht huum diling nuch bai da maning wärwe. Dåt lönj trinam Foortuft as mjarschlönj, än as döör indiken wünen wörden.

Tu Foortuft hiire uk e Bluumenkuuch, e Butslüütjer Kuuch, e Butslüütjer Sii, e Foortuftinge Sööderkuuch, e Foortuftinge Norderkuuch än dåt bebooged pårt foon e Hauke Haien Kuuch.

Beschriwing[Bewerke | Kweltekst bewerke]

En woortiiken foon Foortuft as e St. Laurentiusschörk, wat 1703 bäged wörd. E schörk stoont aw e schörkwärw, wat ouerfor e Gåbrielswärw lait, deer as et pastoroot bane. Oudere kåntiikne san et Jens-J.-Lützen-Hüs, en museum, weer hiimstounskeere bane san, än et Hans-Momsen-Hüs weer en Kafee än en latj ütstaling am di matemootiker Hans Momsen bane önj san.

Tubai jäif et nuch et Hans-Momsen-Schölj. Et häi ambai 50 schoulere än fjouer schöljmäistre bit dåt et 2009 slin wörd. Jü üülj schölj bägning as diling et Gemiinde Hüs foon e gemiinde Doogebel, weer uk en latj Museeum bane önj as.

Histoori[Bewerke | Kweltekst bewerke]

Foortuft wus 1889-1967 sat foon't Åmt Foortuft. 1967-1978 wus't toorp en diilj foon't Åmt Bökingharde. Sunt 1978 as Foortuft en diilj foon e gemiinde Doogebel.

Kånde manschne[Bewerke | Kweltekst bewerke]

Kiik uk deer[Bewerke | Kweltekst bewerke]