Weestfraschlönj

Faan Wikipedia
Bökingharde.png Täkst aw mooringer frasch



Prowints Fryslân
Provinsjeflagge Provinsjewapen
Foone foon Fryslân Woopen foon Fryslân
Sü lait Fryslân önj da Nederlönje

Sü lait Fryslân önj da Nederlönje

Hoodstää Ljouwert
Beapdråchde foon e kiningin Arno Brok
Religjoon (1999) ewangeelisch 39%
katoulsch 8%
Fläche
- Lönj
- Wååder
3e
3.349 km²
2.849 km²
Önjboogere
- Totool
- Önjboogertächte
8e
642.998 ((2005))
192 Ienw./km²
Geograafische koordinoote 53̊20' NB 5̊78' AL
Nasjonoolhümne De âlde Friezen
Wäbsid www.fryslan.nl
Gemiinde önj Fryslân (2018)

Fryslân as di weestfrasche noome for Fraschlönj än sü uk di ofisjäle noome foon jü nederlönjsch prowints Weestfraschlönj. Fryslân heet amänbai 643.000 önjboogere. Hoodstää as Ljouwert, Leeuwarden ap nederlönjsch. Önj jü hiilj prowints as di frasche spräke - dåt Weestfrasch - aw e sid bai dåt Nederlönjsch di ofisjäle spräke; amentränt 350.000 mansche snååke dåt nuch ås jarste spräke än såcht 100.000 oudere manschne snååke dåt uk åle deege.

Geografii[Bewerke | Kweltekst bewerke]

Indiiling foon Ferwalting[Bewerke | Kweltekst bewerke]

Weestfraschlönj heet sunt 2019 18 gemiine:

# Weestfrasch Noome Neederlönjsch Noome Grutelse (km²) Manschne (2020)[1] Hoodstää
1 Achtkarspelen Achtkarspelen 102 27.836 Bûtenpost
2 It Amelân Ameland 58,8 3718 Nes
3 Dantumadiel Dantumadeel 85,4 18.916 Damwâld
4 Eaststellingwerf Ooststellingwerf 224 25.472 Easterwâlde
5 Flylân Vlieland 36,1 1152 East-Flylân
6 De Fryske Marren De Friese Meren 362 51.567 De Jouwer
7 Harns Harlingen 25 15.720 Harns
8 It Hearrenfean Heerenveen 181 50.494 It Hearrenfean
9 Ljouwert Leeuwarden 237 124.058 Ljouwert
10 Noardeast-Fryslân Noordoost-Friesland 375 45.251 Dokkum
11 Opsterlân Opsterland 225 29.742 Beetstersweach
12 Skiermûntseach Schiermonnikoog 44 947 Skiermûntseach
13 Skylge Terschelling 86,2 4889 West-Skylge
14 Smellingerlân Smallingerland 118 56.154 Drachten
15 Súdwest-Fryslân Zuidwest-Friesland 525 89.987 Snits
16 Tytsjerksteradiel Tietjerksteradeel 149 32.046 Burgum
17 De Waadhoeke Waddenhoek 285 46.079 Frjentsjer
18 Weststellingwerf Weststellingwerf 221 25.916 Wolvegea

Dongeradeel, Ferwerderadiel än Kollumerland en Nieuwkruisland wjarn uk gemiine, man ja san sunt 2019 diilj foon Noardeast-Fryslân.


Amelönj, Fliilönj, Skylge än Schiirmönchuug san da frasche ailönje da tu jü prowints Fryslân hiire.

Da 10 grutste stäägne[Bewerke | Kweltekst bewerke]

Da tiin grutste stäägne önj e prowints Fryslân eefter tål önjboogere san an di 1. januaar 2006:

Nr. Noome Antaal
1 Ljouwert 91.770
2 Drachten 44.270
3 Snits 32.160
4 It Hearrenfean 28.470
5 Harns 15.020
6 Frentsjer 13.210
7 Dokkum 13.150
8 De Jouwer 12.930
9 Wolvegea 12.110
10 De Lemmer 10.220

Politiik[Bewerke | Kweltekst bewerke]

Önj di weestfrasche loondäi as et sunt 2015 sü ferdiild:

CDA 9 sate
PvdA 7 sate
VVD 5 sate
SP 5 sate
PVV 4 sate
FNP 4 sate
ChristenUnie 3 sate
D66 3 sate
GrienLinks 1 sate
50PLUS 1 sate
PvdD 1 sate

Kwäle[Bewerke | Kweltekst bewerke]

  1. Friesland: Province in Netherlands, citypopulation.de