Akkumulātor-Driifwainer

Faan Wikipedia
Söl'ring


Akkumulātor-Driifwainer jeft et al sent 1891. Di Elektritsiteet wiar jit jung, en em saacht Waien, diarme wat tö bigen.

Histoorie[Bewerke | Kweltekst bewerke]

1890er Jaaren Sa waar fuar en Elektritsiteets-Ütsteling en Driifwain me Akkumulatooren becht wat di Liren üp Stair braacht. Leeterhen kām muar Driifwainer ön di Iirsenbaan.

1900er Jaaren Di jest gurter Tal fan Akkumulátor-Driifwainer jeet AT[1] en fing Numern. Di AT3 löp me forskelig Biteekningen bit 1962 ön Dütsklön en jit leenger uk ön Poolen.

1950er Jaaren Ön di 50er Jaaren waar en litj Seerie fan di ETA 176 becht, dat em dit ütprobiari kür. Diareeđer kām 1954 di ETA[2] 150, leeterhen BR 515, wat b8t 1995 üp Wai wiar.

1970er Jaaren Fan 1977 bit 1979 waar en Driifwain me Dieselmaskiin (VT 628[3]) ombecht, dat en me Bateriien köör en aur Köörwiir eeđerleer kür. Dit waar uk klaar dat em dit bech kür, man em meenti da, dat dit dach gönstiger wiar en köör me Diesel.

2010er Jaaren Aur di Kliimawanel kām em weđer üp di Taacht en luki eeđer Alternatiiwen tö Diesel. Me di Bateriitechnik trinjom Lithium waar dit iinfacher en seet dit om. Jen fan sok Driifwainer es di Stadler FLIRT Akku, wat di Sleeswig-Holstiinsk Lönsbidreft 2023 ön Gang fingen heer.

Galerii[Bewerke | Kweltekst bewerke]

Futnooten[Bewerke | Kweltekst bewerke]

  1. AT = Akkumulator-Triebwagen
  2. ETA = Elektro-Triebwagen mit Akkululator
  3. VT = Verbrennungs-Triebwagen