Salpeetersüren
Skak / Schake
| Struktuurformel | ||||||||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Algemian | ||||||||||||||||||||||
| Nööm | Salpeetersüren | |||||||||||||||||||||
| Ööder nöömer |
| |||||||||||||||||||||
| Formel | HNO3 | |||||||||||||||||||||
| CAS-Numer | 7697-37-2 | |||||||||||||||||||||
| PubChem | 944 | |||||||||||||||||||||
| Beskriiwang |
saner klöör, oner laacht an waremk woort det güül-brün[1] | |||||||||||||||||||||
| Eegenskapen | ||||||||||||||||||||||
| Molaar mase | 63,01 g·mol−1[2] | |||||||||||||||||||||
| Tustant |
luupen | |||||||||||||||||||||
| Sachthaid |
1,51 g·ml−1 (20 °C)[2] | |||||||||||||||||||||
| Smoltponkt | ||||||||||||||||||||||
| Köögponkt |
86 °C[2] | |||||||||||||||||||||
| Dampdruk | ||||||||||||||||||||||
| pKs-wäärs |
−1,37[3] | |||||||||||||||||||||
| Apliasang | ||||||||||||||||||||||
| Seekerhaid | ||||||||||||||||||||||
| ||||||||||||||||||||||
| MAK-miat | ||||||||||||||||||||||
| Toxikoloogisk dooten | ||||||||||||||||||||||
| Miast wurd SI-ianhaiden brükt. | ||||||||||||||||||||||
Salpeetersüren (HNO3) as det bekäändst an stabiilst süren, diar faan stikstoof ufkomt.
Saalten of estern faan't salpeetersüren san nitraaten.
Bilen
[Bewerke | Kweltekst bewerke]-
Salpeetersüren
Luke uk diar
[Bewerke | Kweltekst bewerke]Futnuuten
[Bewerke | Kweltekst bewerke]- ↑ Thieme Chemistry (Hrsg.): Iindrach tu Salpetersäure uun Römpp Online. Version 3.19. Georg Thieme Verlag, Stuttgart 2011, ufrepen di 12. Nofember 2014.
- ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 2,4 2,5 2,6 Dootenbleed 100%ige Salpetersäure bi Merck, ufrepen di 19. Janewoore 2011.
- ↑ CCI ETH: pKs-Tabelle
- ↑ 4,0 4,1 Iindraanj tu Salpetersäure uun't GESTIS-dootenbeenk faan't IFA, ufrepen di 24. Januar 2017 (mä JavaScript).
- ↑ Iindrach ütj det CLP-föörskraft tu CAS-Nr. 7697-37-2 uun't GESTIS-dootenbeenk faan't IFA (brükt JavaScript)
- ↑ Schweizerische Unfallversicherungsanstalt (SUVA): Aktuel MAK- an BAT-wäärser